2. kursdag - kragekant

Første kursdag føltes veldig rar, og nesten litt uoverkommelig i begynnelsen. Følelsen av å ha tatt seg vann over hodet - og i tillegg betalt i dyre dommer for det - er ikke god. På slutten av første kursdag hadde vi laget en prøveklut med tittekanter og påbegynt en kragekant med pikering.

Heldigvis gikk andre kursdag mye bedre, mange rare begreper var ikke så rare lenger. Syingen går ganske fint nå. Bedøm selv etter at du har lest innlegget :-)

I hjemmelekse skulle vi pikere resten av kragen. Pikering er å sy usynlige sting i stoffet som tvinger stoffet til å bøye seg. Dette oppnås ved å bøye tøyet og sy små sting som ikke går helt, men nesten gjennom kledet. Gjør en dette nok, så vil summen av alle disse småtingene gi tøyet en fin bue - og altså et godt utgangspunkt for en krage!

Legger ved litt bilder. Skriver forklaring under bildene.


Bilde 1: Dette vil bli innersiden av kragen. Her er kragen ferdig pikert. Pikeringen er fiskebensmønsteret, og går fra rett før stedet hvor kragen skal "knekke" rundt - og helt ut til tuppen. Pikeringen skal gå til 1cm fra kanten. For å gi kragen en fast form brukes strie (også kalt vliselin), og denne sys fast til kledet gjennom pikeringen. For å gi knekken ytterligere forsterkning bruker vi silkestoff i dette området.

Etter at pikeringen er ferdig må strien festes ytterligere med eggebånd. Dette gjøres slik at eggebåndet festes i kledet på ytterkanten, og i både kledet og strien på innerkanten. Stingene som brukes er veldig, veldig små - og mange. Trykk på bildet for å se en større utgave slik at du kanskje kan skimte alle de små stingene. Stingene går fra oversiden gjennom eggebåndet og inni kledet (men ikke gjennom).

Rogalandsbunaden har fire relativt store krager, så her blir det mye finarbeid.


Bilde 2: Etter at eggebåndet er festet i ytterkanten skal det ikke være mulig å se kanten på strien. De stedene hvor eggebåndet må bøyes, stort sett i hjørner, må en være påpasselig at det ligger jevnt og får en fin 'tapp' i hjørnet (dette ser en tydeligere på bilde 3).

Stingene motsatt vei går fra undersiden av eggebåndet og ut på oppsiden av eggebåndet. Stingene skal gå gjennom både strien og kledet på veien opp.

Når en kommer til hjørnet skal en passe på at 'tappen' ligger kant-i-kant, og festes med tre små sting oppå hverandre (ikke gjennom kledet eller strien denne gangen, kun gjennom eggebåndet).

Fortsett nedover til eggebåndet begynner å gi etter ved å bule. Eggebåndet er ikke så lett å forme, og må derfor klippes opp på de stedene hvor det ikke har rom for å bevege seg/svinge.


Bilde 3: Her er festingen av eggebåndet ferdig. På de stedene hvor eggebåndet ikke kunne gi mer etter er det klippet og festet sammen i etterkant. Jeg har gjort dette to ganger, men kunne med fordel klippet det to eller tre ganger til.

Ut av bildet kan en se at hjørnene nå står opp som 'tapper'. Trykk på bildet for å se dette litt tydeligere. Når eggebåndet er festet skikkelig skal tappene klippes ned. Dette gjøres ved å legge saksen bordflatt og klippe helt rett - og så sy over (se bilde 4).


Bilde 4: Her er eggebåndet ferdig festet, og hjørnene klippet til og festet skikkelig.


Bilde 5: Etter at arbeidet med kragen er ferdig skal det andre stykket legges bak og festes med nåler. Det andre stykket er vesentlig større enn det jeg har sydd på til nå, fordi det skal kunne bøyes. Dette er vanskelig, for når det IKKE er bøyd - men ligger rett sånt som nå - så *vil det ikke ligge riktig*.

For å overkomme problemet festes en nål der ytterkantene i knekkene i kledet møtes - og en nål i tuppen av kragen. Så festes det en nål i midten mellom de tre nålene. Dette utføres til det er nok nåler til å ha tvunget kragen best mulig på plass. Deretter skal det gås over med skreddersøm, og nålene tas ut.


Bilde 6: Baksiden av kragefestet. Mange knappenåler...!


Bilde 7: Kanskje litt vanskelig å se - men her er skreddersømmen festet. Se bilde 8 for å se det litt tidligere.


Bilde 8: Skreddersømmen vist på baksiden. Nå skal det gås over med maskin over skreddersømmen, og kragen skal vrenges, dampes og presses.

Hvilken bunad skal jeg sy?

Det er kanskje viktig å få med seg hvilken bunad jeg skal sy, for her er det jo litt av hvert å velge mellom. I utgangspunktet finnes det en del å velge mellom - men det er viktig å ha et visst slektskap til bunadene en skal gå med. Det skal vise tilhørighet i hvilken bunad det er, og tradisjoner i hvordan den er utformet.

Siden jeg er fra Haugesund blir Rogalandsbunaden det som passer best til meg. Men et stykke tilbake finner jeg slekt mange steder, også i Skåneviksområdet - som gjør at jeg også kvalifiserer til en Ytre Hardangerbunad. Det finnes en rekke variasjoner av Hardangerbunader, og spesielt Kvamsbunaden er flott.

Her er bilder av de to:

Rogalandsbunad over

Kvamsbunad (Hardanger-variant) over

Valget har til slutt falt på Rogalandsbunaden. Den er en flott bunad som er en krysning av gammel tradisjon og moderne uttrykk. Det åpne brystet og vesten i silkebrokade er flott å se på. Sølvet til Rogalandsbunaden består av 27 små knapper og 26 store knapper, sølje, knespenner, mansjettknapper og skjørteknapper. Ingen rimelig bunad, altså.

1. kursdag - introduksjon

Første dagen er her, og jeg har litt sommerfugler i magen. Jeg har ingenting utstyr, ikke så mye som en nål, så har avtalt med læreren at jeg kan låne av henne. Hun var nøye med å påpeke at knappenåler og andre nåler er personlige, og lånes egentlig ikke ut. Jeg lurer umiddelbart på om jeg kommer til å få et så nært forhold til mine nåler...?

Vi begynte med teori. I dag skal vi ikke sy noe "viktig", og øver oss derfor på noen ulike måter å sy på. Skreddersøm, damping, stryking, stamping, pikering, bruk av skredderkritt, ulike typer maskinsøm. Litt mye å ta inn, men dagen går jo fint - og jeg klarer de utfordringene vi får.

Her er litt bilder av det jeg har laget til i dag:
Den grønne dingsen Tittekanten er i utgangspunktet 2cm bred, men er brettet med 1mm klaring. Så den er rett over 1cm ferdig brettet. For å få bretten til å "sitte" dampes og strykes den og sys med maskinsøm midt på med 6mm rett søm.

Den røde test-fliken skal påsys den grønne dingsen tittekanten. Alt foregår på vrangen (såklart vil sikkert noen tenke). Det er sydd inn pil i den røde flinken for å indikere retningen på stoffet, og også hvilken side som er frem og bak.
Etter at den grønne dingsen tittekanten er sydd på med skreddersøm skal baksiden festes på (svart duk). Baksiden er jo egentlig innsiden, fordi den skal vrenges. Etter at en har gått over med maskinsøm på 2,5mm lengde på sidene og 1,5mm lengde i hjørnene, kan skreddersømmen tas bort.

For skreddersøm brukes tråkletråd som er mindre slitesterk enn tøyet. Da vil den ryke først, og ikke gjøre skade når den tas ut.
Her er baksiden (som egentlig blir innsiden) på testen vår. Sømmen er tettere i hjørnene, selv om det kanskje er litt vanskelig å se.
Nå er testen vridd, dampet og presset. Klar til bruk. Hva nå enn det skulle være.

Her strykes det ikke - kun dampes fra strykejernet. Etter at tøyet er veldig varmt og vått, brukes et redskap som presses ned på sømmene for å klemme dem sammen. Et strykejern ville formet tøyet inntil sømmen og gitt et ufint resultat.
Her er baksiden av den vrengte test-dingsen.

Legg merke til den grønne kanten som nå stikker utenfor. Dette er tiltenkt. Denne skal stikke 2,5mm utenfor rundt hele jakken. Det er altså litt av en jobb...

Videre skulle vi lære pikering. Å pikere er, ifølge www.caplex.no: " Feste innlegg på krage, oppslag o.l. med små, usynlige sting." - det er litt vanskelig å forklare med ord, men kragen består av mer enn bare to tøyfiller som ligger oppå hverandre. Inni ligger det et komplekst mønster med søm, denne pikeringen, som hjelper til å bue kragen (rettere sagt tvinge den innover).

Bilder av dette kommer senere.

Hjelp, jeg skal sy bunad!

Siden jeg passerte 20 år har jeg ønsket meg en herrebunad, men har aldri funnet råd til det. En herrebunad sies å koste mellom 20.000kr og 50.000kr, og det er rett og slett for dyrt.

Så, høsten 2006 fant jeg ut at Folkeuniversitetet tilbød kurs for å sy herrebunad - helt sikkert myntet på eldre kvinner og ellers husflide folk. Her så jeg muligheten til å hive meg på, og kanskje sy min egen finstas. Det kan vel ikke være så vanskelig... (fameous last words). Dessverre var det venteliste på kurset, men jeg satte meg opp på liste for å delta.

Januar 2010 ringer Folkeuniversitetet og sier at de har en plass ledig på kurset som begynner om 14 dager - og jeg må bestemme meg fort. Dette er på dagtid, og turen går inn til sjefen for å høre om jeg kan ta ut feriedager i kursperioden. Sjefen mimret over at konen hans hadde sydd bunad til sønnene, men ikke til han, så han kunne forstå lengselen etter et skikkelig festantrekk.

Denne bloggen vil i all hovedsak handle om hvordan jeg, som ung mann og fullstendig ukyndig innen faget, skal kunne klare å gjennomføre det. Underveis vil jeg legge ut bilder og uhøytidelige fortellinger om hvordan kurset forløper seg.