onsdag 27. januar 2010

1. kursdag - introduksjon

Første dagen er her, og jeg har litt sommerfugler i magen. Jeg har ingenting utstyr, ikke så mye som en nål, så har avtalt med læreren at jeg kan låne av henne. Hun var nøye med å påpeke at knappenåler og andre nåler er personlige, og lånes egentlig ikke ut. Jeg lurer umiddelbart på om jeg kommer til å få et så nært forhold til mine nåler...?

Vi begynte med teori. I dag skal vi ikke sy noe "viktig", og øver oss derfor på noen ulike måter å sy på. Skreddersøm, damping, stryking, stamping, pikering, bruk av skredderkritt, ulike typer maskinsøm. Litt mye å ta inn, men dagen går jo fint - og jeg klarer de utfordringene vi får.

Her er litt bilder av det jeg har laget til i dag:
Den grønne dingsen Tittekanten er i utgangspunktet 2cm bred, men er brettet med 1mm klaring. Så den er rett over 1cm ferdig brettet. For å få bretten til å "sitte" dampes og strykes den og sys med maskinsøm midt på med 6mm rett søm.

Den røde test-fliken skal påsys den grønne dingsen tittekanten. Alt foregår på vrangen (såklart vil sikkert noen tenke). Det er sydd inn pil i den røde flinken for å indikere retningen på stoffet, og også hvilken side som er frem og bak.
Etter at den grønne dingsen tittekanten er sydd på med skreddersøm skal baksiden festes på (svart duk). Baksiden er jo egentlig innsiden, fordi den skal vrenges. Etter at en har gått over med maskinsøm på 2,5mm lengde på sidene og 1,5mm lengde i hjørnene, kan skreddersømmen tas bort.

For skreddersøm brukes tråkletråd som er mindre slitesterk enn tøyet. Da vil den ryke først, og ikke gjøre skade når den tas ut.
Her er baksiden (som egentlig blir innsiden) på testen vår. Sømmen er tettere i hjørnene, selv om det kanskje er litt vanskelig å se.
Nå er testen vridd, dampet og presset. Klar til bruk. Hva nå enn det skulle være.

Her strykes det ikke - kun dampes fra strykejernet. Etter at tøyet er veldig varmt og vått, brukes et redskap som presses ned på sømmene for å klemme dem sammen. Et strykejern ville formet tøyet inntil sømmen og gitt et ufint resultat.
Her er baksiden av den vrengte test-dingsen.

Legg merke til den grønne kanten som nå stikker utenfor. Dette er tiltenkt. Denne skal stikke 2,5mm utenfor rundt hele jakken. Det er altså litt av en jobb...

Videre skulle vi lære pikering. Å pikere er, ifølge www.caplex.no: " Feste innlegg på krage, oppslag o.l. med små, usynlige sting." - det er litt vanskelig å forklare med ord, men kragen består av mer enn bare to tøyfiller som ligger oppå hverandre. Inni ligger det et komplekst mønster med søm, denne pikeringen, som hjelper til å bue kragen (rettere sagt tvinge den innover).

Bilder av dette kommer senere.

Hjelp, jeg skal sy bunad!

Siden jeg passerte 20 år har jeg ønsket meg en herrebunad, men har aldri funnet råd til det. En herrebunad sies å koste mellom 20.000kr og 50.000kr, og det er rett og slett for dyrt.

Så, høsten 2006 fant jeg ut at Folkeuniversitetet tilbød kurs for å sy herrebunad - helt sikkert myntet på eldre kvinner og ellers husflide folk. Her så jeg muligheten til å hive meg på, og kanskje sy min egen finstas. Det kan vel ikke være vanskelig... (fameous last words). Dessverre var det venteliste på kurset, men jeg satte meg opp på liste for å delta.

Januar 2010 ringer Folkeuniversitetet og sier at de har en plass ledig på kurset som begynner om 14 dager - og jeg må bestemme meg fort. Dette er på dagtid, og turen går inn til sjefen for å høre om jeg kan ta ut feriedager i kursperioden. Sjefen mimret over at konen hans hadde sydd bunad til sønnene, men ikke til han, så han kunne forstå lengselen etter et skikkelig festantrekk.

Denne bloggen vil i all hovedsak handle om hvordan jeg, som ung mann og fullstendig ukyndig innen faget, skal kunne klare å gjennomføre det. Underveis vil jeg legge ut bilder og uhøytidelige fortellinger om hvordan kurset forløper seg.